25 minutter unna, og nesten turistfritt

Dag 16:

Katedralen Santa Maria delle Grazie er den viktigste kirken i byen San Dona di Piave .

Gågata Corso Silvio Trentin

Katedralen Santa Maria delle Grazie er den viktigste kirken i byen San Dona di Piave .

Gågata Corso Silvio Trentin

En vakker by preget av enormt mye blomster

San Dona di Piave er en italiensk by med 41 815 innbyggere av metropolitan by for Venezia i Veneto. Denne byen ligger litt inn i landet fra kysten. Det er også årsaken til at den ikke er blant de største turistbyene langs kysten. Den ligger bare snaue halvtimen kjøring fra der jeg holder hus på Residence.

Det er ofte tilfeldigher som gjør at man blir kjent med noe nytt. Slik var det også for meg. Denne byen har det største og beste sykehuset i distriktet. De var hit jeg ble sendt når akillesen ble ødelaget. Byen så så trivelig ut når jeg kjørte tur og retur til sykehuset. Det var da jeg bestemte meg for å komme tilbake hit, som en frisk person.

For bare noen dager siden ble turen lagt til San Dona Di Piave og den kan virkelig anbefalles for alle. Den har det meste du kan tenke deg av en by kan by på. Herlig gågate, severdigheter og fantastisk gode restauranter både ute og inne.

I det flotte været som var denne dagen, ble det uteplassen foran rådhuset besøkt av oss. Som dere kan se øverst av bildene som er tatt. Sammen med stort sett bare lokalbefolkningen, og alle menyer kun på italiensk fikk vi all den hjelpen vi trengte. Det var virkelig en hyggelig opplevelse som frister til gjentagelse.

San Dona Di Piave ligger i Veneto-Friuli Plain, på den venstre bredd av elva Piave. San Donà var åstedet for harde kamper under første verdenskrig på grunn av sin strategiske betydning. Det er den historiske hovedstaden i nedre Piave, sammen med landområde som Portogruarese er Oriental Venezia .

Byen er det niende senter i regionen, og den tredje mest befolkede kommunen i provinsen. Den er hjertet av et urbant område på ca 65.000 innbyggere, som strekker seg langt utover kommunegrensene, noe du merker godt når du kjører fra og til byen.

For å få gjort nettopp det som du liker, er det best å oppsøke turistkontoret i byen. Der får du all den hjelpen du trenger for å skreddersy nettopp tiden for deg.

Dette var siste sommerblogg fra Italia for denne gang. Nå blir det dager med saker fra varme Tyskland og i første omgang Bad Waldsee og dens omegn.

Erik tapte den viktigste kampen, livet

Erik Rasmussen den utrolige

I dag er det den 18. april, en dag som ikke vil bli glemt med det første. Det var dagen hvor min venn Erik Rasmussen tapte sin viktigste kamp. Det var ikke en hockey, eller fotballkamp, men den største og viktigste av dem alle, LIVET.
Jeg var så heldig å bli kjent med Erik, da han ønsket seg en hockeykamp i Sparta Amfi. En tøff jobb å høre hans historie om kreften, som allerede hadde vunnet over kroppen. Spørsmålet var bare hvor mye mer han skulle rekke, før han alt for tidlig måtte forlate vår verden.
Det er ikke vanskelig å bli glad i en slik positiv gutt. Full av positivitet selv om det snart var slutt. Jeg skammer meg ofte, når jeg sutrer for nærmest ingen ting. Det er da jeg tenker på Erik og sier til meg selv. Du vet bare ikke hvor heldig du har vært og er i dette livet. Du får lov til å stå opp å gå på jobb hver dag.
Det sitter fortsatt som klistrer, det han sa til meg. Husk Ole-Morten sekunder for meg å nyte i livet, er som år for deg. Nå forstår jeg hva han mente og hvorfor han tok vare på hvert sekund.
Den gleden det var å se i hans øyne hele kvelden i Sparta Amfi. Nettopp den kvelden var den siste store begivenheten han tok del av, før han nå så uvirkelig er borte.
Du gjorde noe med meg Erik, du fikk meg til å se det positive i det meste. Du fikk meg til å sette pris på ting jeg tok helt naturlig tidligere. Det er ikke en selvfølge at vi skal stå opp hver dag og for det meste gjøre det vi har lyst til. Så heldig er jeg og de fleste av dere der ute.
Da får dere også sette pris på det. Som Erik sa til meg, lov meg at du aldri utsetter noe du skulle gjort i dag til i morgen. Da kan det være for sent!
Det blir noe tomt når meldingene fra Erik nå ikke kommer på facebook. Mye handlet om Sparta, men også andre hverdagslige ting. De samtalene har lært meg mye, Erik. De skal jeg ta med meg videre i livet, som en gave fra deg.
Tusen takk
Hvil i fred min venn!
En dag sees vi igjen!

Det finnes alltid muligheter

Min arbeidsdag i SA, men det blir også noen turer ute i løpet av dagen.

Livet består av både opp og nedturer. Jeg var ikke høy i hatten da akillesen røk tvers av i Italia. En sommerferie som var nøye planlagt med sol, bading, mat, drikke og toppet med mye golf.
Jeg fikk være i herligheten i ni dager. Ni fantastike dager, med det jeg hadde forestilt meg og drømt om. Brøkdelen av sekunder er nok til å velte store lass. Ikke at jeg er blant de tyngste i verden, men mer enn nok når beinet står igjen i ei grop i vannet og overkroppen fortsetter. Da smeller det gett.
Det var da ferien var over, selv om jeg forsøkte å holde ut så lenge som mulig. Da var det tanken på å få komme hjem som var sterkest. Valgte å ikke operere i Italia. For det første skulle jeg ligge mange dager før operasjon å vente og så en del dager etter (lukter litt vel mye reiseforsikring her).
Det ble en lang biltur hjem hvor etappene var korte og overnattningstedene var midt i koselige småbyer. Det var å bli plassert på en fortausrestaurant og der ble jeg til natten kallet.
Vel hjemme har jeg vist meg fram både for lege og sykehus. De mente jeg ikke skulle operere foreløpig. Da er det tre uker i gips, fire uker med skinne. Er det da ikke bedring blir det operasjon og nye tre måneder.
Da kom spørsmålet fra legen, da blir det å holde seg hjemme i ukene framover. Du kan ikke kjøre bil, skal være i ro og stresse helt ned.
Lett å si til meg da og det var en fryktelig nedtur. Jeg mente det måtte være samme hvor jeg satt, om det var hjemme eller på jobb. Fikk endelig et ja og nå var det opp til Sarpsborg Arbeiderblad hva de ønsket.
De hadde begynt å tenke på at jeg ville bli lenge borte. Der var det ja til at jeg skulle jobbe med en gang. De ville gjøre alt for å få det til og halvannen uke er nå unnagjort. Det går helt toppers med en positiv ledelse og kollegaer som er mer enn enestående snille.
Jeg blir hentet om morgen, kjørt rundt til jobbene og brakt hjem om kvelden. Stopper også for at jeg skal få gjort litt matshopping. Syketransport kaller de det her og da kan handicapp brukes for å få meg fram.
Jeg vil bare fram til at det er aldri tjent å gi opp samme hvor tøft det kan se ut. Det finnes alltid muligheter, men du må være villig til å offre noe selv også.
Uten de herlige menneskene rundt meg i SA, familie og andre venner nytter det ikke. Jeg er på den grønne gren, hvor folk hjelper meg.
Kan bare si tusen takk til dere alle. Uten dere hadde det blitt tøffe uker og måneder for meg. Nå lever jeg, føler jeg er til nytte og hva som skjer med beinet det er andre enn jeg som vet. Blir nok bra en dag skal dere see
Fortsett å nyt sommeren. En ting er sikkert, det blir en stund til jeg bader. Kanskje jeg bør holde meg kun på land, men spennning i hvedagen hører med.
Husk aldri gi opp, det finnes løsninger.

Ferieslutt på rekordtid

Slik endte fjorårets ferie etter en uheldig tur ut i vannet og akilles ble kuttet. Jeg reiser igjen.

Var spent på om jeg var heldig og bare tråkker over. Slik var det ikke dessverre.

Her på Ospidale i St. Dona Di Piave ble jeg hjulpet, men dessverre ikke operert.

Cavallino/Venezia (Dag 12)

Det er godt man ikke kan se inn i framtiden og vite hva som skal skje. Haddet jeg vært klar over det, ville jeg nok blitt hjemme og ikke reist på denne sommerferien.

Tirsdag var det hyggelige over for meg. Med avrevet akillessene er det ikke godt å få kost seg slik man ønsker, håper og drømmer om før ferien tar til. Jeg kan trygt slå fast at den fikk en bra slutt.

Det var tirsdag ulykken var ute. Skulle i det herlige Adriaterhavet for å ta en velfortjent dukkert etter å ha vært på marked. Jeg liker ikke å gå sakte ut i vannet, noe jeg heller ikke gjorde denne gang. Det var dumt for en grop under vannet så jeg ikke. Beinet ble sittende fast i brøkdelen av et sekund. Det var nok til at akillessenen ble revet av viste det seg.

Da var det bare å oppsøke legen på plassen med en gang. Han var sikker på at akillessenen hadde gått og jeg ble sendt til sykehuset i St. Dona Di Piave, hvor spesialistene finnes. Etter at bildene var tatt og avrevet akilles konstatert, ble jeg bedt om å komme tilbake dagen etter for videre konsultasjon.

Onsdag-morgen var jeg på plass igjen og fikk beskjed at de ikke kunne operere denne uka. Jeg kunne bli lagt inn i morgen fredag og kanskje jeg ble tatt mandag, tirsdag, onsdag eller senere til uka. Da blir det operasjon i Norge og jeg setter kursen hjemover lørdag morgen. Må ha beinet i ro noen dager, før videre belastning.

Veien hjem i over en uke var plangt med gode hotell, tre dager golf og nye steder. Det får vi håpe på at det kan bli en realitet til neste sommer. Gir ikke opp så lett, kan vel ikke være like uheldig to år på rad eller………..

Ønsker dere alle en fantastsik god sommer, uten uhell av noe slag. Det er dessverre ikke alltid man er herre over ting som skjer. Nyt sommeren og kos dere masse alle sammen.