25 minutter unna, og nesten turistfritt

Dag 16:

Katedralen Santa Maria delle Grazie er den viktigste kirken i byen San Dona di Piave .

Gågata Corso Silvio Trentin

Katedralen Santa Maria delle Grazie er den viktigste kirken i byen San Dona di Piave .

Gågata Corso Silvio Trentin

En vakker by preget av enormt mye blomster

San Dona di Piave er en italiensk by med 41 815 innbyggere av metropolitan by for Venezia i Veneto. Denne byen ligger litt inn i landet fra kysten. Det er også årsaken til at den ikke er blant de største turistbyene langs kysten. Den ligger bare snaue halvtimen kjøring fra der jeg holder hus på Residence.

Det er ofte tilfeldigher som gjør at man blir kjent med noe nytt. Slik var det også for meg. Denne byen har det største og beste sykehuset i distriktet. De var hit jeg ble sendt når akillesen ble ødelaget. Byen så så trivelig ut når jeg kjørte tur og retur til sykehuset. Det var da jeg bestemte meg for å komme tilbake hit, som en frisk person.

For bare noen dager siden ble turen lagt til San Dona Di Piave og den kan virkelig anbefalles for alle. Den har det meste du kan tenke deg av en by kan by på. Herlig gågate, severdigheter og fantastisk gode restauranter både ute og inne.

I det flotte været som var denne dagen, ble det uteplassen foran rådhuset besøkt av oss. Som dere kan se øverst av bildene som er tatt. Sammen med stort sett bare lokalbefolkningen, og alle menyer kun på italiensk fikk vi all den hjelpen vi trengte. Det var virkelig en hyggelig opplevelse som frister til gjentagelse.

San Dona Di Piave ligger i Veneto-Friuli Plain, på den venstre bredd av elva Piave. San Donà var åstedet for harde kamper under første verdenskrig på grunn av sin strategiske betydning. Det er den historiske hovedstaden i nedre Piave, sammen med landområde som Portogruarese er Oriental Venezia .

Byen er det niende senter i regionen, og den tredje mest befolkede kommunen i provinsen. Den er hjertet av et urbant område på ca 65.000 innbyggere, som strekker seg langt utover kommunegrensene, noe du merker godt når du kjører fra og til byen.

For å få gjort nettopp det som du liker, er det best å oppsøke turistkontoret i byen. Der får du all den hjelpen du trenger for å skreddersy nettopp tiden for deg.

Dette var siste sommerblogg fra Italia for denne gang. Nå blir det dager med saker fra varme Tyskland og i første omgang Bad Waldsee og dens omegn.

Jeg tar sjansen igjen, men bader jeg denne gangen?

Slik endte fjorårets ferie etter en uheldig tur ut i vannet og akilles ble kuttet. Jeg reiser igjen.

Coppa Fragola er det ikke mulig å si nei til. Venter allerede på den første til onsdag.

Ikke vanskelig å finne fram til Residence Village på veien til Cavallino og ferie blir det.

Tiden går fort og det er snart ett år siden siste sommerferie. Søndag er det klart for å legge ut på en ny langtur på tre uker med bilen. Det blir Sverige, Danmark, Tyskland, Østerrike og Italia som får besøk av meg.
Bilen har siden jeg var 10 år gammel vært min følgesvenn på sommerferiene. Når jeg selv fikk sertifikat tok jeg opp bilreise arven etter mine foreldre og startet turene sydover. Friheten med alltid å kunne finne på noe nytt, oppsøke nye steder og gjøre som jeg vil har alltid fasinert meg.
For ett år siden kan jeg trygt slå fast at sommerferien ikke ble slik jeg hadde tenkt meg. Etter bare noen dager på Camping Residence smalt det på vei ut i vannet. Det var akillesen som røk. Den historien er behørlig omtalt i en annen blogg.
Mange har lurt på om jeg skulle reise igjen og ikke minst om jeg skal bade i år. Sist tok det ni måneder før akillesen var bra og tar jeg sjansen på en ny skade eller ikke.
Nettopp det blir sommerens store spørsmål. Ønsker du å vite svaret på om jeg går ut i Adriaterhavet eller ikke i løpet av de 10 dagene i varmen i Italia. Eneste mulighet til å finne ut av det er å følge bloggen de dagene jeg legger ut saker.
For å være helt ærlig, jeg vet ikke selv. Vi får se om det kun blir de kalde dusjene eller at havets fristelse ikke er mulig å avstå. Den som lever får se og den som følger bloggen får svar.
Ekstra lurt å trykke på «Følg meg» legg igjen din mail-adresse. Da kommer det en påminnelse til deg hver gang en ny blogg er klar.

Det finnes alltid muligheter

Min arbeidsdag i SA, men det blir også noen turer ute i løpet av dagen.

Livet består av både opp og nedturer. Jeg var ikke høy i hatten da akillesen røk tvers av i Italia. En sommerferie som var nøye planlagt med sol, bading, mat, drikke og toppet med mye golf.
Jeg fikk være i herligheten i ni dager. Ni fantastike dager, med det jeg hadde forestilt meg og drømt om. Brøkdelen av sekunder er nok til å velte store lass. Ikke at jeg er blant de tyngste i verden, men mer enn nok når beinet står igjen i ei grop i vannet og overkroppen fortsetter. Da smeller det gett.
Det var da ferien var over, selv om jeg forsøkte å holde ut så lenge som mulig. Da var det tanken på å få komme hjem som var sterkest. Valgte å ikke operere i Italia. For det første skulle jeg ligge mange dager før operasjon å vente og så en del dager etter (lukter litt vel mye reiseforsikring her).
Det ble en lang biltur hjem hvor etappene var korte og overnattningstedene var midt i koselige småbyer. Det var å bli plassert på en fortausrestaurant og der ble jeg til natten kallet.
Vel hjemme har jeg vist meg fram både for lege og sykehus. De mente jeg ikke skulle operere foreløpig. Da er det tre uker i gips, fire uker med skinne. Er det da ikke bedring blir det operasjon og nye tre måneder.
Da kom spørsmålet fra legen, da blir det å holde seg hjemme i ukene framover. Du kan ikke kjøre bil, skal være i ro og stresse helt ned.
Lett å si til meg da og det var en fryktelig nedtur. Jeg mente det måtte være samme hvor jeg satt, om det var hjemme eller på jobb. Fikk endelig et ja og nå var det opp til Sarpsborg Arbeiderblad hva de ønsket.
De hadde begynt å tenke på at jeg ville bli lenge borte. Der var det ja til at jeg skulle jobbe med en gang. De ville gjøre alt for å få det til og halvannen uke er nå unnagjort. Det går helt toppers med en positiv ledelse og kollegaer som er mer enn enestående snille.
Jeg blir hentet om morgen, kjørt rundt til jobbene og brakt hjem om kvelden. Stopper også for at jeg skal få gjort litt matshopping. Syketransport kaller de det her og da kan handicapp brukes for å få meg fram.
Jeg vil bare fram til at det er aldri tjent å gi opp samme hvor tøft det kan se ut. Det finnes alltid muligheter, men du må være villig til å offre noe selv også.
Uten de herlige menneskene rundt meg i SA, familie og andre venner nytter det ikke. Jeg er på den grønne gren, hvor folk hjelper meg.
Kan bare si tusen takk til dere alle. Uten dere hadde det blitt tøffe uker og måneder for meg. Nå lever jeg, føler jeg er til nytte og hva som skjer med beinet det er andre enn jeg som vet. Blir nok bra en dag skal dere see
Fortsett å nyt sommeren. En ting er sikkert, det blir en stund til jeg bader. Kanskje jeg bør holde meg kun på land, men spennning i hvedagen hører med.
Husk aldri gi opp, det finnes løsninger.