Frelsesarmeens gryte har hengt der så lenge jeg kan huske og det begynner å bli noen år. Helt ærlig hadde jeg aldri trodd at jeg en dag skulle stå der for å hjelpe til med å fylle den med klingende mynt og knitrende sedler fra gode mennesker der ute.
Lørdag 11. desember skulle bli dagen, hvor også jeg sto vakt for å hjelpe. Det meste her i livet kommer ved tilfeldigheter, slik ble også med dette. Det var min gode kollega Stina Mikalsen som en dag fortalte at hun skulle være grytevakt for Frelsesarmeens gryte. Det var startskuddet for min nyskjerighet, som ikke mange dagene senere gjorde at jeg sto der selv. Jeg hørte at de trengte hjelp og tok mot til meg å ringte.
Det var en glad stemme som møtte meg og de trengte hjelp for å få vaktene til å gå opp. Spørsmålet var om jeg kunne stille allerede to dager senere og nå var det bare å hoppe i det.
Lørdag formiddag ble kortet hengt rundt halsen min og jeg ble overlatt til meg selv ett på par timer i Storbyen i Sarpsborg. Ett par timer som fikk meg til å tenke en masse. Timene ga meg nytt perspektiv på en god del jeg har lurt på.
Det er ingen tvil om at jeg kjenner mange personer i byen og det ble gitt spesielle blikk. Kanskje ikke alle som hadde ventet å finne meg der, en skravlefant som for en gang skyld var fåmelt.
Det ble likevel en del prat og nå var det andre som stilte meg spørsmål og ikke omvendt som jeg er vane med. Det mest stilte spørsmålet var hvorfor jeg gjorde dette.
Svaret for meg var enkelt. Frelsesarmeen er fantastiske til å hjelpe folk i sin by. Det er nemlig mange her jeg bor som ikke har mat til jul eller presanger til barna. Det er mange der ute som gruer seg til jul. En slik tanke er så fjern som den kan være for oss som er priviligert som har det så godt som meg.
Det blir veldig prat om flyktninger som kommer hit hver dag. Jeg ønsker også å hjelpe de som jeg har innpå meg, de jeg vet hvem er. De som ikke har vært så heldig som meg. Ved at jeg gjennom noen timer kan gjøre bittelitt for noen andre, føles vedlig godt.
Det var mye som gjorde godt denne dagen. Jeg er så imponert over hvilket stort hjerte de unge har til å gi og hjelpe. Kanskje ikke de som har mest i rutte med. Det fantes de som så en annen vei for å slippe mitt blikk. De var det svært få av, for de fleste hadde et smil å gi eller et vennlig ord å gi fra seg.
Det som er så godt med Frelsesarmeen. De trenger seg ikke på deg og maser. De står der og gir deg muligheten til å gi en hjelpende hånd til de som trenger det aller mest. Det er mange bare i vår egen by som har gitt seg til kjenne for at de trener hjelp. Det er så mange, mange flere enn vi tror. Det er da det er godt å vite at en del av dem får hjelp også denne julen. Takket være dere som står der og dere som gir en hjelpende hånd. De er det nemlig mange av, veldig mange.
For meg ble det Frelsesarmeen denne gang, men det er mange andre frivillige som gjør en fantastsik jobb for andre ikke minst nå i julen. De er alle like gull verdt samme hva de bidrar med og på hvilken måte.
Det trenges folk ved grytene, ikke koster det, ikke gjør det vondt. Du går derfra med noe ekstra varmt og godt innvendig inn i en høytid vi alle skulle glede oss til, men desverre mange der ute ikke gjør.
En riktig god førjulstid til dere alle!
sarpeole 
Så bra, Ole Morten!👍
Sendt fra min iPhone